Prosjektleder Jacob Grønn hos Statnett forteller at det slett ikke har vært noen selvfølge at de skulle klare å fullføre det 220 kilometer lange 420 kV-prosjektet og sette spenning på før jul i år, som opprinnelig planlagt, og uten å overskride budsjettet.
– Prosjektet har fått noen uforutsette kilevinker underveis, som jeg synes vi og ikke minst våre samarbeidspartnere har taklet på en aldeles strålende måte, sier han til Energiteknikk.
Tre måneders konkurs-stopp
Den minst uforutsette hendelsen har vært en usedvanlig snørik vinter, med ekstra krevende klimatiske forhold å jobbe under. Den andre var pandemien, som rammet også dette prosjektet. Den tredje var at en av de største kontraktørene, Jacobsen Elektro, gikk konkurs i fjor.
Konkursen førte til en tre måneders stans i arbeidet med å bygge en 420 kV transformatorstasjon på Skillemoen ved Alta. Statnett inngikk en ny kontrakt med underleverandøren til Jacobsen Elektro, den lokale bedriften Kivijervi, som på kort varsel fikk kastet seg rundt og tok på seg en oppgave større enn de noensinne tidligere hadde gitt seg i kast med.
– Jeg vil bruke beskrivelsen «brilliant» om måten både Kivijervi og de andre leverandørene taklet det enorme skippertaket det ble å komme i havn med denne delen av prosjektet, under slike forutsetninger, sier Grønn.
Ingen korona-forsinkelser
I likhet med alle andre i anleggsbransjen det siste snaue året, har også dette prosjektet vært påvirket av koronasituasjonen. Grønn forteller at både Statnett og alle leverandørbedriften raskt kom inn i gode rutiner preget av smitteverntiltak, og at de knapt har tapt en eneste arbeidsdag som følge av smitte.
– Vi har hatt noen karantenedager på enkelte arbeidere som følge av reising på tvers av landsdeler og landegrenser, og noen forsinkelser på noen leveranser av utstyr. Men ikke noe som har forsinket prosjektet vesentlig. Jeg er veldig fornøyd med at vi ikke har hatt ett eneste tilfelle av smitte på noen av anleggsområdene. Heller ingen alvorlige uhell av noe slag, legger han til.
Banebrytende stålfundamenter
Da prosjektet startet i 2016, ville Statnett for første gang bruke også vinteren til å bygge ledning. Det var et dristig forsett, med tanke på de tøffe klimatiske forholdene, utsikter for mye snø og vind, stedvis veldig langt fra vei, og ikke minst at de måtte over vidder og fjell på opptil 1100 meter over havet.
Derfor tok Statnett allerede i 2012 et initiativ til en FoU-konkurranse for å få fram fundamenteringsteknologier for linjebygging under tøffe vinterforhold.
Konkurransen endte opp i to prekvalifiserte løsninger; et søylefundament fra Høyer Finseth (i dag WSP Engineering) og et fagverksfundament fra islandske Efla. Statnett valgte til slutt Høyer Finseth/WSP Engineering.
Uveisomt
Drøyt 400 av de rundt 880 mastene som er satt opp på strekningen, har jord- eller løsmassefundamenteringer. Tradisjonelt bruker man da betong. Men det er krevende om vinteren, av flere årsaker. Siden mye bygges langt fra vei, høyt oppe på fjellet, var Statnett bekymret for om de klarte å opprettholde betongkvaliteten under så lange helikoptertransporter i så kalde temperaturer.
Derfor valgte de altså prefabrikkerte stålfundamenter, som også transporteres med kjøretøy, som er sikrere og mer skånsomt enn helikoptertransport. På grunn av at noen av mastepunktene ligger svært uveisomt til, måtte Statnett likevel bruke helikopter ved rundt 20 prosent av punktene som er fundamentert i jord og løsmasser. Men 80 prosents reduksjon av helikopterbruken, betydde en besparelse på nærmere 10.000 helikopterturer.
– Denne måten å fundamentere på, har så langt har vist seg å være enda sikrere og rimeligere enn det vi har holdt på med tidligere, sier Grønn.
I tillegg reduserer bygging om vinteren belastningen på reindriften betydelig, siden reinen ikke er i området på den tida.
Den drøye halvparten av master som er fundamentert på fjell, bygges på tradisjonell måte med forankring og helikoptertransport.
Fortsettelsen
I 2018 satte Statnett og leverandørene i gang med den siste delstrekningen fra Skillemoen til Skaidi. Totalt vil det da gå en helt ny 420 kV ledning fra Balsfjord, via Reisadalen og Skillemoen til Skaidi på totalt 305 km. Tidligere har høyeste spenningsnivå i området vært 132 kV. Hele dette prosjektet er budsjettert til mellom 4,09– 4,23 milliarder kroner og skal stå ferdig i 2022.
Deretter foreligger det plan-er om å bygge en radial videre fra Skaidi til Hammerfest hvis Melkøya skal elektrifiseres, og etter hvert kommer Statnett også til å søke om konsesjon for å bygge en ledning fra Skaidi til Adamselv.
Tekst: Atle Abelsen
Publisert i Energiteknikk 3. desember 2020